Mer enn elbiler:
Slik jobber bransjen og Sulland med miljøledelse

Elektrifiseringen har endret norsk bilbransje i høyt tempo de siste årene, og i dag er nesten alle nye personbiler som selges i Norge nullutslippsbiler. Men selv om utslippene fra bilene går ned, betyr ikke det at miljøarbeidet i bransjen er ferdig.

– Mange tenker at miljøarbeid i bilbransjen først og fremst handler om hvilke biler som selges. Men en stor del av miljøpåvirkningen ligger også i drift av verksteder, energibruk, avfall, kjemikalier og transport, sier Heidi Chr. Lund, leder for bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Hun peker på at bransjen består av tusenvis av små og mellomstore virksomheter over hele landet.

– For mange virksomheter er hverdagen travel, med tidspress og høye effektivitetskrav. Da er det viktig å ha praktiske verktøy som gjør det enklere å jobbe systematisk med miljøarbeid, forklarer Lund.

Norge har en av verdens mest elektrifiserte bilparker, men mye av bilbransjens fotavtrykk ligger i driften av forhandlere og verksteder. Nå tar Norges Bilbransjeforbund (NBF) grep for å hjelpe bransjen. Sulland Gruppen viser vei som et stjerneeksempel på hvordan miljøledelse og Miljøfyrtårn-sertifisering fungerer i praksis.

For å møte dette behovet utviklet NBF allerede i 2012 konseptet Miljøfokus Bil, i samarbeid med Miljøfyrtårn. Målet var å gjøre det enklere for bilforhandlere og verksteder å jobbe systematisk med miljøledelse og miljøsertifisering.

– Gjennom samarbeidet mellom NBF og Miljøfyrtårn har vi gjort det enklere for virksomheter i bransjen å bli sertifisert og komme i gang med miljøarbeidet. Jo flere som deltar, desto større effekt får vi i hele bransjen, sier hun.

Erfaringer fra blant annet Sulland Gruppen, som tidlig begynte å jobbe strukturert med miljø og opplæring av ansatte, har vært en viktig inspirasjon i dette arbeidet.

– Vi ønsket å utvikle praktiske verktøy som gjør det enklere å komme i gang. Sulland er et svært godt eksempel på hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis, sier Lund.

Et verktøy for bransjen

FAKTA: Norsk bilbransje – noen nøkkeltall

• Omtrent én av tre biler i Norge er elektrisk.
• Nesten alle nye personbiler som selges er nullutslippsbiler.
• En bil i Norge har i snitt 18 års levetid.
• Om lag 98 prosent av en bil blir gjenvunnet eller gjenbrukt når den vrakes.
• Bilbransjen består av flere tusen små og mellomstore virksomheter over hele landet.
• Elektrifiseringen gjør at servicebehovet for elbiler er 30–40 prosent lavere enn for fossilbiler.

Sulland: Miljøledelse i hele konsernet

Sulland Gruppen er en av Norges største bilforhandlerkjeder, med rundt 50 selskaper over hele landet. Nesten hele konsernet er nå miljøsertifisert:

• 37 selskaper er Miljøfyrtårn-sertifisert.
• 10 selskaper er ISO 14001-sertifisert.
• Nye selskaper som kommer inn i konsernet sertifiseres fortløpende.

– Vi ønsket å etablere en tydelig struktur for miljøarbeidet vårt. Derfor jobber vi systematisk med miljøledelse på tvers av hele konsernet, sier Leif Gunnar Rørvik, bærekraftsleder i Sulland Gruppen.

For å følge utviklingen tett, styrer Sulland etter 21 nøkkelindikatorer. Her måles alt fra energiforbruk, vannforbruk, avfall og sorteringsgrad, til papirforbruk, gjenbruk av deler og andelen nullutslippsbiler.

– Når vi måler utviklingen år for år, ser vi tydelig hvor vi blir bedre og hvor vi må gjøre mer. Det gjør miljøarbeidet svært konkret, sier Rørvik.

En sentral suksessfaktor er Miljøfyrtårns hovedkontormodell. Dette gjør det mulig å styre miljøarbeidet samlet for mange lokasjoner. I praksis betyr det at rutiner, dokumentasjon og styringssystemer utvikles sentralt, mens selve tiltakene gjennomføres lokalt hos hver forhandler.

– Når mye av dokumentasjonen ligger sentralt, slipper hver enkelt forhandler å starte fra bunnen av. Samtidig kan vi sammenligne resultater mellom selskapene og lære av hverandre. Hvis hver forhandler måtte gjort alt alene, ville det krevd langt mer tid og ressurser, forklarer Rørvik.

Når det gjelder oppstarten av sertifiseringer, trekker bærekraftslederen frem at Miljøfyrtårn ofte er det smidigste valget. – Miljøfyrtårn oppleves mer plug-and-play. Systemet er mer ferdig til bruk fra dag én, mens ISO i større grad handler om å bygge opp systemer helt selv. Derfor er Miljøfyrtårn ofte enklere å komme i gang med.

Konsernet har også utviklet et eget opplæringsprogram om bærekraft som alle ansatte må gjennomføre. Rundt 1500 medarbeidere deltar i programmet, hvor hver ansatt lager sin egen oppfølgingsplan med mål og tiltak som sjekkes i medarbeidersamtaler.

Erfaringene fra dette programmet inspirerte faktisk NBF til å utvikle et eget, tilsvarende bærekraftskurs for ansatte i resten av bilbransjen.

– Vi har vært opptatt av at alle skal bidra. Når bærekraftsarbeidet trekkes helt ned på individnivå, får det også tydelige resultater for virksomheten som helhet, sier Rørvik.

Opplæring av alle ansatte

Hovedkontormodellen gjør arbeidet enklere

FAKTA:

Slik fungerer hovedkontormodellen i Miljøfyrtårn Modellen er laget for konsern og virksomheter med flere lokasjoner. Den innebærer at:

• Hovedkontoret koordinerer miljøarbeidet i organisasjonen.
• Rutiner og dokumentasjon kan utvikles sentralt.
• Lokale virksomheter gjennomfører tiltak i egen drift.
• Organisasjonen får lik struktur og bedre styringsdata.
• Det blir enklere å følge opp utviklingen i hele konsernet.

Det systematiske arbeidet gir målbare resultater for Sulland. Gjennom oppfølgingen av de 21 indikatorene har konsernet blant annet redusert energiforbruk per kvadratmeter, papirforbruk per ansatt, drivstoffbruk og mengden restavfall. Samtidig har de økt gjenbruk av bildeler og forbedret avfallssorteringen. I 2024 var i tillegg hele 85 prosent av bilene konsernet solgte nullutslippsbiler.

– Når vi ser at forbruket av energi, drivstoff og papir går ned, betyr det også lavere kostnader. Miljøarbeidet handler derfor ikke bare om miljø – det handler rett og slett om bedre drift, avslutter Rørvik.

Gir konkrete og lønnsomme resultater